En god eier kan også bli en mektig eier

Aschehoug hadde 116 aksjonærer da salgsprosessen pågikk, ifølge VGs omtale 22. april. Avtalen som nå behandles av Konkurransetilsynet, gjelder Amediastiftelsens kjøp av samtlige aksjer i Aschehoug AS.

En varig eier kan være en styrke for et forlag. Stiftelseseierskap kan gi ro, langsiktighet og mindre press fra eiere som vil realisere verdier eller selge seg ut. Aksel Mjøs, førsteamanuensis og instituttleder ved NHH, peker i en offentlig analyse på nettopp dette: stiftelsesformen kan redusere risikoen for brå styringsendringer ved generasjonsskifter. Mjøs beskriver samtidig det tidligere eierskapet i Aschehoug som konsentrert. Antallet aksjonærer sier dermed lite om hvordan innflytelsen var fordelt.

Sparebankstiftelsen DNB begrunner i sitt svar til Experimental Newsroom finansieringen med ønsket om å sikre langsiktig norsk stiftelseseierskap til en virksomhet som er viktig for språk, litteratur og offentlighet. Stiftelsen understreker at Amediastiftelsen er kjøper, eier og låntaker, og at Aschehoug fortsatt skal ha egen ledelse og eget styre.

Eget styre og egen ledelse gir en organisatorisk ansvarsdeling. Hvordan forlagsfaglig selvstendighet skal ivaretas under den nye eieren, må vurderes ut fra ordningene og beslutningene som følger.

Med én eier blir det særlig viktig hvordan denne eieren selv styres.

Stiftelsen som ikke har eiere

Amediastiftelsen er en selveiende stiftelse. Den har ingen aksjonærer. Styringen følger i stedet av stiftelsens formål, vedtekter og organer.

Amediastiftelsen ble opprettet av Sparebankstiftelsen DNB i 2016. Etter Amediastiftelsens publiserte vedtekter utgjør styret i Sparebankstiftelsen DNB generalforsamlingen. Generalforsamlingen velger Amediastiftelsens styre og revisor og fører tilsyn med virksomheten.

Sparebankstiftelsen bekrefter denne fordelingen i et skriftlig svar til Experimental Newsroom. Amediastiftelsens eget styre forvalter midlene og har ansvar for virksomheten og eieroppfølgingen. Generalforsamlingens rolle gir derfor innflytelse over styrevalg og overordnet kontroll, mens ansvaret for forvaltningen ligger hos Amediastiftelsens styre.

Mjøs peker i sin offentlige analyse på at nettopp styresammensetningen blir viktig når Aschehoug går fra et familieselskap med mange eiere til én stiftelseseier. Stiftelseseierskap kan gjøre det mulig å sette sammen et styre ut fra samlet kompetanse fremfor å balansere ulike eiergrupper. Samtidig blir kvaliteten på styringen avhengig av hvem som faktisk velges, hvilke mål de får, og hvordan kapitalbehov håndteres over tid.

Et nytt lån knytter stiftelsene økonomisk sammen

Sparebankstiftelsen DNB bekrefter at et nytt låneforhold til Amediastiftelsen er etablert for å muliggjøre kjøpet. Svaret opplyser ikke om lånet er utbetalt.

Dermed møtes to forbindelser mellom stiftelsene: styrevalg og finansiering. Styret i Sparebankstiftelsen DNB utgjør allerede Amediastiftelsens generalforsamling. Nå er det også etablert et nytt långiverforhold.

Marit Fagnastøl i Sparebankstiftelsen DNB skriver til Experimental Newsroom at stiftelsens styre har vurdert om Aschehoug-kjøpet ligger innenfor Amediastiftelsens formål, og om Amediastiftelsen er i stand til å betjene lånet.

Sparebankstiftelsen opplyser at rollene har ulike grunnlag: Generalforsamlingsoppgavene følger vedtektene, mens långiverforholdet reguleres av låneavtalen. Amediastiftelsens eget styre og ledelse har ansvar for virksomheten og eieroppfølgingen.

Stiftelsen vil ikke offentliggjøre de kommersielle vilkårene i låneavtalen. Størrelse, løpetid og krav til tilbakebetaling er derfor ukjent for redaksjonen. Vi kan ikke fastslå hvilke økonomiske føringer avtalen legger på eierutøvelsen, eller hvordan de eventuelt vil berøre Aschehoug.

Aviser og forlag under samme eier

Aschehoug er mer enn et tradisjonelt bokforlag.

Forlaget utgir litteratur for barn og voksne og utvikler læremidler og digitalt innhold for utdanning. Det beskriver selv oppgaven som å formidle kunnskap, opplevelser og underholdning. Eierskapet angår dermed både litteraturen folk velger å lese, og innhold som brukes til læring. Aschehougs egen virksomhetsbeskrivelse viser bredden.

Amediastiftelsen eier fra før Amedia. Konsernet beskriver seg selv som Norges største avisutgiver og oppgir at det har 97 lokalaviser, Nettavisen, Nationen, fem lokale nettsteder, tre fagtidsskrifter og én lokalradio i Norge, i tillegg til partneraviser. Tallene gjelder Norge og er Amedias egne opplysninger, kontrollert 19. september.

Kjøperen er Amediastiftelsen. Amedia AS er ikke oppført som kjøper. Det skillet sier hvem som skal eie forlaget, men avgjør ikke alene hvordan samarbeid eller kapitalprioriteringer vil fungere i praksis.

Ved gjennomføring vil Amedia og Aschehoug ha samme øverste eier.

Det vil utvide eierens rekkevidde fra avisutgivelse til et forlagshus med virksomhet innen litteratur og utdanning.

Eiermakt blir lettere å undersøke når vi spør konkret: Hvem utnevner styrer? Hvem fordeler kapital? Hvilke virksomheter kan samarbeide? Hvilke beslutninger holdes faktisk atskilt? Hvilke markeder påvirkes? Og hvilke vern finnes når hensyn trekker i ulike retninger?

Konkurransetilsynet ser på transaksjonen

Konkurransetilsynets saksoppføring viser at meldingen ble mottatt 11. september 2026. Ved kontroll 19. september sto saken som under behandling.

I et skriftlig svar til Experimental Newsroom forklarer tilsynet at det først avgrenser relevante markeder og deretter vurderer konkurransevirkningene. Vurderingen er ikke begrenset til virksomheter som selger de samme produktene. Tilsynet kan også undersøke vertikale forbindelser mellom ulike ledd i en verdikjede og konglomeratforhold mellom virksomheter i nært beslektede markeder.

Hvilke konkurranseskader som kan være aktuelle å undersøke, avhenger ifølge tilsynet av partenes faktiske og potensielle virksomhet. Dersom en sammenslutning vurderes som konkurransemessig problematisk, skal negative virkninger veies mot eventuelle effektivitetsgevinster.

Det er viktig fordi den offentlige diskusjonen lett kan havne i to for enkle posisjoner: enten at selskapene opererer i forskjellige markeder og derfor ikke kan skape et konkurranseproblem, eller at størrelsen alene viser at kjøpet er problematisk.

Ingen av delene følger av tilsynets svar.

I svaret viser tilsynet til konkurranseloven § 16 og beskriver testen slik: om sammenslutningen i betydelig grad vil hindre effektiv konkurranse, blant annet ved at en dominerende stilling skapes eller styrkes. Tilsynet har foreløpig ikke gitt Experimental Newsroom en konkret vurdering av hvilke markeder eller mulige konkurranseskader som er avgjørende i akkurat denne saken.

Tilsynet understreker også at bokloven forvaltes av Kultur- og likestillingsdepartementet, selv om reguleringen av bokmarkedet kan være relevant som rammebetingelse i konkurransevurderingen.

Hvem ser hele bildet?

Eierskap, konkurranse og redaksjonell selvstendighet blir vurdert gjennom forskjellige ordninger. Konkurransetilsynet vurderer konkurransen. Kulturmyndighetene forvalter bokloven. Stiftelsesorganene fordeler ansvar mellom generalforsamling og styre. Stiftelsestilsynet fører kontroll med forvaltningen av stiftelser, og beskriver oppgaven som legalitetskontroll og veiledning. Amedias utgivererklæring forplikter konsernet til å verne redaksjonenes frihet og redaktørenes selvstendige ansvar. Sparebankstiftelsen opplyser at Aschehoug fortsatt skal ha eget styre og egen ledelse.

Medietilsynet utvikler og formidler kunnskap om blant annet medieøkonomi og mediemangfold. Dette er en relevant del av kunnskapsgrunnlaget om offentligheten. Beskrivelsen av oppgavene dokumenterer ikke at Medietilsynet har vurdert dette kjøpet.

Ordningene har ulike oppgaver og svarer på ulike spørsmål.

For dette eierskiftet gjenstår spørsmålet om hvordan vurderingene ses i sammenheng: Hvem undersøker mulige virkninger på tvers av avisutgivelse, litteratur og utdanning, og hvor kan offentligheten lese hva de kommer frem til?

Materialet vårt gir foreløpig ikke grunnlag for å svare sikkert på det.

En samlet vurdering kan også bygge på samarbeid mellom flere instanser. At vi ikke har dokumentert en slik vurdering, viser ikke at den mangler eller at én ny kontrollinstans er nødvendig. Spørsmålet er hva som faktisk blir vurdert, av hvem, og hvordan vurderingene blir gjort tilgjengelige.

Den konstruktive testen

Amediastiftelsen har et tydelig samfunnsformål og har etablert prinsipper som skal verne redaksjonell frihet i Amedia. Sparebankstiftelsen begrunner finansieringen med langsiktig eierskap, og stiftelsesformen kan nettopp gi stabilitet som et oppsplittet familieeierskap kan ha vanskeligere for å sikre over generasjoner.

Det er reelle argumenter til fordel for modellen.

Men et godt formål gjør ikke spørsmål om styring overflødige. Tvert imot kan åpenhet om finansiering, styreutnevnelser, ansvarsdeling og kontroll gjøre et slikt eierskap mer robust.

Den avgjørende prøven kommer når ulike hensyn trekker i forskjellige retninger.

Hva skjer dersom hensynet til lønnsomhet og langsiktig kulturforvaltning trekker i forskjellige retninger? Dersom kapitalen må prioriteres mellom medie- og forlagsvirksomhet? Dersom nye samarbeidsmuligheter oppstår mellom virksomheter med samme eier? Dersom et styre ønsker én retning og generalforsamlingen mener noe annet?

Gode institusjoner bygges ikke bare for dager med enighet. De må også kunne tåle uenighet.

Dokumentert ved kildekontrollen 19. september

• Amediastiftelsens avtalte kjøp av samtlige aksjer i Aschehoug AS er meldt til Konkurransetilsynet.
• Sparebankstiftelsen DNB opplyser at Aschehoug fortsatt skal ha eget styre og egen ledelse.
• Amediastiftelsen eier fra før Amedia, som beskriver seg som Norges største avisutgiver.
• Styret i Sparebankstiftelsen DNB er generalforsamling i Amediastiftelsen og velger Amediastiftelsens styre.
• Det er etablert et nytt lån fra Sparebankstiftelsen DNB til Amediastiftelsen i forbindelse med Aschehoug-kjøpet.
• Konkurransetilsynet oppgir at saken er under behandling. Tilsynets svar forklarer mulige vurderinger, uten å konkludere i denne saken.

Åpne spørsmål ved kildekontrollen

• størrelsen, løpetiden og øvrige vilkår for det nye lånet;
• den endelige sammensetningen og mandatet til Aschehougs styre under Amediastiftelsen;
• hvilke markeder og mulige konkurranseskader Konkurransetilsynet mener er mest relevante;
• hvordan eventuelle samarbeidsflater mellom Amedia og Aschehoug vil bli avgrenset i praksis;
• om og hvordan en samlet samfunnsmessig vurdering av eierskap på tvers av medier, forlag og bokrelaterte tjenester faktisk foretas.

For forfattere, ansatte og lesere vil betydningen av eierskiftet avhenge av beslutningene som følger: hva det satses på, hvilke hensyn som får gjennomslag, og hvor uenighet kan bli hørt. Langsiktighet er et løfte om tid. Styring og åpenhet viser hvordan den tiden blir brukt.

Om kildene: Dette er en dokumentbasert analyse. Skriftlige svar fra Konkurransetilsynet og Sparebankstiftelsen DNB inngår sammen med de lenkede offentlige kildene. Aksel Mjøs er gjengitt fra sin offentlig publiserte analyse, ikke fra et intervju med Experimental Newsroom. Forfattere, ansatte og lesere er omtalt som berørte grupper; de er ikke intervjuet til denne teksten.